Sjette utvalgsmøte – Liedutvalget

Roller og ansvar

I utvalgets mandat står det at utvalget skal vurdere behovet for endringer i ansvarsfordelingen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv.

Utvalget diskuterte styrker og svakheter ved dagens ansvarsdeling, med vekt på fylkeskommunens rolle og ansvar for opplæringsløpet. I dag har fylkeskommunene et lokalt handlingsrom som de i ulik grad tar i bruk. Utvalget fremhevet at regionreformen vil kunne bety at videregående opplæring vil kunne få nye oppgaver gjennom å tilby kompetanseutvikling til større deler av befolkningen. Videre diskuterte utvalget behovet for godt og tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv og høyere utdanning.

Utkast til NOU-tekst

Store deler av møtet gikk med til å diskutere utkast til NOU-tekst. Basert på denne diskusjonen har sekretariatet laget en disposisjon for neste utkast som utvalget skal diskutere i august. Disposisjonen for kapittel 2-5 kan du se under. Vi gjør oppmerksom på at kapitteltitlene er arbeidstitler og at det vil skje både større og mindre endringer etter neste utvalgsmøte.

Disposisjon til førsteutkast

Kapittel 2: Samfunnsoppdraget til videregående opplæring

2.1 Hva er videregående opplæring – et systemperspektiv
2.1.1 Innledning
2.1.2 Plassering av videregående opplæring
2.1.3 Utdanningsnivået i befolkningen, overordnet
2.1.4 Fakta om videregående opplæring (antall skoler/elever osv).

2.2 Historikk

2.3 Aktørene
2.3.1 Staten som aktør – styring m.m.
2.3.2 Fylkeskommunens ansvar
• Fylkeskommunen som forvaltningsnivå
• Forskjeller mellom fylkeskommuner når det gjelder finansiering, bruk av handlingsrommet

2.4 Regionreformen
2.4.1 Beskrivelse av regionreformen og ny kommunelov

2.5 Internasjonalt perspektiv – systemnivå
Beskrive EQF og andre internasjonale ordninger

2.6 Utvalgets vurderinger

Kapittel 3: Videregående opplæring i et samfunn i utvikling

3.1 Innledning
3.2 Videregående opplæring for alle
3.2.1 Formålsparagrafen og Overordnet del – skolens verdigrunnlag
3.2.1 Læring og gjennomføring i videregående opplæring
3.2.2 Trivsel og motivasjon i videregående opplæring
3.2.3 Skolen – et sted for felles læring
3.2.4 Utvalgets rettesnor for videre vurderinger

3.3 Hvem går i videregående opplæring?
3.3.1 Hva kjennetegner ungdom i videregående opplæring?
• Hvordan er det å være ung og hvordan har elevene det på skolen?
• Hva påvirker elevenes valg
3.3.2 Hva kjennetegner voksne i videregående opplæring?
3.2.3 Noen trenger ekstra støtte
3.3.4 Utvalgets rettesnor for videre vurderinger

3.4 Trivsel, motivasjon og lærelyst
3.4.1 Hva påvirker elevenes motivasjon?
• Hva forskning sier
• Hva sier elevene selv, lærerne osv
3.4.2 Utvalgets rettesnor for videre vurderinger

3.5 Utviklingstrender i samfunn og arbeidsliv
3.5.1 Et samfunn i endring
3.5.2 Kompetanse for et samfunn i endring
3.5.3 Teknologiens og digitaliseringens betydning for opplæring og kompetansebehov
3.5.4 Livslang læring
3.5.4 Utvalgets rettesnor for videre vurderinger

Kapittel 4: Videregående opplæring- en systembeskrivelse
4.1 Retten til videregående opplæring
• Ungdom
• Voksne
4.1.1. Utvalgets vurdering. Styrker og svakheter ved dagens system

4.2 Dimensjonering
• Dimensjoneringsprosessen
• Inntak til videregående opplæring
• Søkertall og elevtall

4.3 Rådgivning
• Rett til karriereveiledning
• Utdanningsvalg som fag i grunnskolen
• Andre aktørers roller

4.4 Tilbudsstrukturen og veiene til kompetanseoppnåelse

4.4.1 To hovedinnganger til videregående opplæring
4.4.2 Mange veier gjennom videregående opplæring
4.4.3 Overganger til arbeidsliv, UH, fagskoler, folkehøyskoler, y-veien
4.4.4 Muligheter for voksne til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse
4.4.5 Når full kompetanse ikke er målet
4.4.6 Når målet om kompetanse ikke nås
4.4.7 Tilrettelegging

4.4.8 Utvalgets vurdering- Styrker og svakheter ved dagens system

4.6 Innholdet i videregående opplæring

4.6.1 Fag- og timefordeling: som system, beskrivelse
4.6.2 Fellesfag
4.6.3 Programfag
4.6.4 Vurdering (underveisvurdering og sluttvurdering, inkludert fag- og svenneprøven)
4.6.5 Utvalgets vurdering? Styrker og svakheter ved dagens system

4.7 Lærerrollen

4.8 Læringsressurser
4.9.1 Utstyrssituasjonen
4.9.2 Teknologiske muligheter og utfordringer

Kapittel 5: Struktur og innhold i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram

5.1 Innledning

5.2 De studieforberedende utdanningsprogrammene

5.2.1 Innholdet i de studieforberedende utdanningsprogrammene, inkludert fag- og timefordelingen
5.2.2 Utdanningsprogram for SST
5.2.3 Utdanningsprogram for ID
5.2.4 Utdanningsprogram for MDD
5.2.5 Utdanningsprogram for MK
5.2.6 Utdanningsprogram for KDA
5.2.7 Studieforberedende utdanningsprogram i andre land

5.3 Utvalgets vurdering: Styrker og svakheter ved de studieforberedende utdanningsprogrammene

5.4 De yrkesfaglige utdanningsprogrammene

5.4.1 Innholdet i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, inkludert fag- og timefordelingen
5.4.2 Ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2020-2021
5.4.3 Egne underkapittel for alle utdanningsprogrammene
5.4.11 Yrkesfaglige utdanningsprogram i andre land

5.5 Utvalgets vurdering: Styrker og svakheter ved de yrkesforberedende utdanningsprogrammene

5.6 Gjennomføring og kompetanseoppnåelse

5.6.1 Hva kompetanseoppnåelse innebærer, og tall for hvor mange som oppnår hvilken type kompetanse
5.6.2 Studiekompetanse
5.6.3 Yrkeskompetanse

5.7 Utvalgets vurdering: Styrker og svakheter ved gjennomføring og kompetanseoppnåelse

5.8 Overganger

5.8.1 Overgang fra studieforberedende utdanningsprogrammer til UH eller arbeidslivet
5.8.2 Overganger fra yrkesforberedende utdanningsprogrammer til UH eller arbeidslivet

5.9 Aktørene

5.10 Utvalgets vurdering: Styrker og svakheter ved gjennomføring og overganger