Om struktur og innhold i videregående opplæring
Utvalgets mandat presiserer at prinsippene som ligger til grunn i den pågående fagfornyelsen skal videreføres. Utdanningsdirektoratet presenterte status for arbeidet med fagfornyelsen og gikk kort gjennom forslag til egne læreplaner i fellesfag på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Du kan se presentasjonene fra direktoratet her: Fagfornyelsen og Mulige endringer i fellesfagene
Utvalget diskuterte overordnet struktur og innhold i videregående opplæring i lys av utvalgets mandatpunkter. Utvalget drøftet fellesfagene og ulike former for sluttkompetanse, i tillegg ble blant annet fag- og timefordelingen og påbygging til generell studiekompetanse som strukturerende elementer i opplæringen tatt opp.
Struktur og innhold i studieforberedende utdanningsprogram
Utvalget diskuterte de studieforberedende utdanningsprogrammenes struktur og innhold i lys av mandatpunktene om at det tilbudet elevene får skal føre til at flest mulig gjennomfører, at elever skal oppleve lærelyst og motivasjon og være best mulig forberedt til høyere utdanning.
Utvalget fremhevet at det er en del utfordringer ved disse utdanningsprogrammene, selv om det på overordnet nivå er mye som fungerer godt og de fleste elevene greier seg bra. Blant utfordringene som ble diskutert var fallende motivasjon og læreglede, få valgmuligheter i Vg1, manglende opplevelse av relevans i fag, ulikhet i timetall, ulike krav til generell studiekompetanse og eksamens påvirkning på struktur og innhold i opplæringen. Utvalget viste også til at elever med like grunnskolepoeng stort sett har bedre gjennomføring på yrkesfag enn studieforberedende utdanningsprogram.
Struktur og innhold i yrkesfaglige utdanningsprogram
Utvalget diskuterte de yrkesfaglige utdanningsprogrammenes struktur og innhold i lys av mandatpunktene om at tilbudet elevene får skal føre til at flest mulig gjennomfører, at elever og lærlinger skal oppleve lærelyst og motivasjon og at opplæringen skal tilfredsstille arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse.
Utvalget ønsker å se nærmere på begrunnelsene for fellesfagenes plass og omfang i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utvalget merket seg at det etterhvert har kommet flere lokale, alternativer modeller gjennom videregående opplæring, og vil i det videre arbeidet vurdere hva dette betyr for strukturen.
Utvalget ønsker å drøfte styringsstrukturene rundt yrkesfagene nærmere. Utvalget mener at vi må sikre at opplæringen gir de unge relevant kompetanse som både ivaretar kravene til yrkeskompetanse og mer generelle og fagovergripende kompetanser.
Grunnkompetanse
Utvalget diskuterte grunnkompetanse i lys av mandatpunktene om at videregående opplæring har en struktur og innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring og om dagens modell tilfredsstiller arbeidslivets- og samfunnets behov for kompetanse. Utvalget legger til grunn at retten til videregående opplæring skal videreføres og at det er en forutsetning at opplæringen fortsatt skal være tilrettelagt for alle uavhengig av kjønn, bosted, bakgrunn og funksjonsnivå.
Utvalget drøftet ordninger for planlagte og formaliserte løp mot grunnkompetanse, lærekandidatordningen og praksisbrevordningen, og i hvilken grad arbeidslivet etterspør grunnkompetanse. Utvalget ønsker å se nærmere på forhold som gjør at elever går ut av videregående opplæring med grunnkompetanse, enten de går et planlagt løp eller ikke, og å se grunnkompetanse i sammenheng med økt gjennomføring. I følge mandatet skal utvalget se nærmere på behovet for å utvide ordninger for kompetanse på lavere nivå.