Hvilken struktur bør videregående opplæring ha?
Struktur betyr de to hovedretningene mot studieforberedende og yrkesfaglig kompetanse, hovedmodellen for fagopplæringen, ansvarsforhold, overgangsmuligheter og påbyggingsmuligheter.
Dagens struktur har en rekke fleksible løsninger. Utvalget mener at dette har mange positive sider, men peker også på utfordringer. Er det for mange elever som velger seg bort fra yrkesfagene og over til studiekompetanse? Dette er et av dilemmaene utvalget peker på i delinnstillingen NOU 2018: 15: Kvalifisert, forberedt og motivert. Hva er eventuelt svarene på denne utfordringen?

Etter innledninger ved utvalget og to av medlemmene i referansegruppen, Anne Tingelstad Wøien (VIRKE) og Øystein Holm-Haagensen (Akademikerne), var ordet fritt blant deltakerne.

Mange ønsker seg en fleksibel struktur der elevene kan ha valgfrihet og der de kan bytte løp og kombinere fag mellom de to studieretningene. Samtidig pekte flere på at fleksibiliteten og valgfriheten kan bli for stor, og at det er viktig at man ender opp med en anerkjent og solid kompetanse.

Flere uttrykte bekymring for elevenes utgangspunkt når de begynner i videregående opplæring; er elevene modne nok til å ta valg, og er de kvalifisert til opplæringen? Mange starter opplæringen uten de nødvendige forkunnskaper. De trenger hjelp til å kvalifisere seg, og de trenger god rådgivning. Mye handler også om modning – mange trenger mer tid!

Har retten til videregående opplæring for trange vilkår?
Rett til videregående opplæring ble innført med Reform 94. Liedutvalget peker på retten til opplæring – både for ungdom og voksne – som en styrke ved norsk videregående opplæring. Det er også en styrke at omtrent alle ungdommer går direkte over i videregående opplæring etter grunnskolen.
I delinnstillingen NOU 2018: 15: Kvalifisert, forberedt og motivert stiller utvalget likevel spørsmålet om det er for mye fokus på uttak av retten, og om vilkårene for bruken av retten er for strenge. Ungdom som har brukt retten sin, men de som ikke har nådd endelig kompetanse, har ikke rett til å fullføre, verken som ungdom eller voksen. Liedutvalget vurderer derfor å foreslå at retten til videregående opplæring utvides.
Utvalgets spørsmål på innspillskonferansen var derfor: hvordan kan en slik utvidelse se ut, hvilke konsekvenser får det? Hvilke gevinster ser vi av en eventuell utvidelse, og hvilke kostnader kan det innebære? Etter innledninger ved utvalget og to av medlemmene i referansegruppen, Erling Barlindhaug (KS) og Benedikte Sterner (LO), var ordet igjen fritt.
Her var et stort flertall av deltakerne enige med utvalget: Ja, retten til videregående opplæring må utvides. Mulighetene til å fullføre videregående opplæring må følges av en utvidelse av retten i tid. Mange mangler bare noen fag for å fullføre, andre må bruke mer tid for å nå full kompetanse. Noen ønsker å bytte vei, og noen ønsker kanskje å fullføre med dobbel kompetanse eller mer enn ett fagbrev.

Mange av tilhørerne pekte samtidig på at retten må følges av en plikt for elevene og lærlingene, og at skolene må kunne stille krav til elevene. Og det kan ikke bli sånn at retten skal være evigvarende. Hvor grensen skal gå, var det ikke lett å svare på.
Også under dette punktet var det mange som var opptatt av det utgangspunktet elevene har når de kommer til videregående opplæring, både når det gjelder faglig nivå, men også når det gjelder å vite hvilken vei man skal gå, å få muligheten til å prøve og feile. Kanskje bør noen ta det friåret som mange tar etter videregående, i overgangen til eller i løpet av videregående opplæring?

Hvilke fag og fagkombinasjoner bør videregående opplæring ha?
I utvalgets mandat står det at fellesfagenes plass og omfang skal vurderes. Derfor spurte utvalget om nettopp dette. Hvilke fag skal videregående opplæring ha? Hva er egentlig fellesfag? Har alle elevene de samme felles fagene, og skal de ha det? Er det noen fag som har – eller bør ha – mer ansvar som danningsfag, og er det noen fag som bør være mer redskapsfag? Etter innledning ved utvalget, Thom Jambak (Utdanningsforbundet) og Alvilde Hellebø (Elevorganisasjonen) gikk ordet igjen fritt.

Her var meningene mange, fra de som ville beholde dagens fag og som pekte på fagenes egenverdi, til de som mente at det er på tide å fjerne noen fellesfag og gi mer tid til programfagene. Flere pekte på at elevene må øve mer på kreativitet, og at kreative fag må fremmes i større grad. Andre pekte på at alle fag kan bidra til kreativitet. Flere av deltakerne viste til at eksamen bør endres, og at det er på tide med andre eksamensformer, som for eksempel mappevurdering.

Avsluttende refleksjoner
Rektor ved Nannestad videregående skole, Stine Jeppesen, spesialrådgiver i NHO, Espen Lynghaug og fylkesutdanningssjef i Nordland fylkeskommune, Nina Ellingsen Høiskar, avsluttet dagen med noen refleksjoner rundt det de hadde hørt på konferansen:

– Norge har gode forutsetninger for å lage en videregående opplæring med god kvalitet – for alle.
– Det er på tide å vurdere om alle skal gå i takt, eller om likhet i retten til opplæring handler om å få bruke tiden man trenger til å kvalifisere seg
– Hvilken kompetanse viser eksamen og standpunkt?
– Vil stor fleksibilitet bidra til dybdelæring, og vil stor fleksibilitet være mulig overalt i Norge?
– Hvorfor skal vi skille mellom redskapsfag og danningsfag?
– Hvorfor har vi så skarpt skille mellom teori og praksis, mellom kropp og hode?
– Hvorfor tror vi dannelse er noe som skjer på lesesalen?
– Framtiden er usikker, ja, men vi vet likevel mye – vi må utdanne gode fagarbeidere til å jobbe i helsesektoren, skolesektoren, med samferdsel osv, men framtidens fagarbeidere skal ta i bruk nye metoder og ny teknologi
– Vi må ha en felles respekt for både yrkesfagene og studieforberedende.
– Vi har tilstrekkelige innganger til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i dag, men vi trenger kanskje å fornye de studieforberedende?
– Ja til utvidet rett, men ikke en ubegrenset rett
– Voksne må få mer tilpasset opplæring
– Det må finnes en løsning for dem som ikke er tilstrekkelig kvalifisert til å greie videregående opplæring

Utvalgsleder Ragnhild Lied takket for mange inspirerende og gode innspill, og minnet til slutt deltakerne om at utvalget trenger skriftlige innspill fra konferansen i tillegg til de som ble fremmet i plenum.