Norge trenger gode og dyktige fagarbeidere. Ifølge både NHO og LO er anbefalingene klare: hvis du vil ha sikker jobb og attpåtil komme deg raskt ut i arbeidslivet, bør du velge yrkesfag. https://www.dagbladet.no/kultur/uten-handverkere-stopper-norge/70816346
Verdigrunnlaget – overordnet del
Opplæringen skal bygge på verdiene i formålsparagrafen og åpne dører mot verden og fremtiden for elevene. Et av punktene i ny overordnet del under verdigrunnlaget er Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Skolen skal stimulere og videreutvikle elevenes vitebegjær og skaperkraft. Elevene skal motiveres til å skape og til å vise engasjement og utforskertrang. Forskning, kultur, kunst og entreprenørskap er nevnt som områder for utvikling av evnen til bruk av kunnskaper og ferdigheter.
Dette gjelder også i stor grad yrkesfagene. Her er det mye kreativ og innovativ kompetanse som endelig får utfolde seg. Ungdommene gleder seg over muligheten for noe helt nytt ved inngangen til videregående opplæring. De får endelig velge utdanningsprogram og får jobbe med programfag som sannsynligvis blir en del av et fremtidig yrke. Denne inngangen til noe nytt skaper både motivasjon og lærelyst – som også er en del av mandatet til Liedutvalget.
Behov for fagarbeidere
Vi vil alltid ha behov for håndverkere til å bygge landet og helsearbeidere til å ta vare på dem som trenger det. Skoleeiere gjør en grundig jobb med tanke på å dimensjonere for fremtidige behov. Her må elevenes primærønsker avveies opp mot bransjenes behov. Det er ingen enkel beregning. Noen fag har svingende konjunkturer, og dessuten er det vanskelig å forutse hva bransjen trenger 4-5 år fram i tid, når neste årskull er utdannede fagarbeidere!
Myndighetene må også prøve å ta høyde for lekkasjen av potensielt gode fagarbeidere. Det som skulle være en av styrkene ved Reform 94 har også vist seg å være en svakhet.
I Liedutvalget sin delrapport Kvalifisert, forberedt og motivert (NOU 2018:15) står det følgende i punkt 7.10.3:
Et av prinsippene i Reform 94 var at det ikke skulle være noen blindveier i videregående opplæring. Det har vært gjennomgående i offentlige utredninger og stortingsmeldinger at elever som velger yrkesfag, også skal ha en mulighet til å oppnå generell studiekompetanse.
Utvalget mener det er en styrke i det norske opplæringssystemet at mange har tilgang på studier ved universiteter og høyskoler. Dette har vært et klart mål gjennom mange tiår, og utvalget ser det som et viktig demokratisk prinsipp og et sentralt tiltak for sosial utjevning. (…)
Kapittel 7.5.1 viser at det er gjort tilpasninger i strukturen i de siste årene for at veien til studiekompetanse for elever på yrkesfag ikke skal være for krevende. (…) Dette kan ses som en styrke i strukturen for de elevene som ønsker en yrkesfaglig vei til studiekompetanse, men har vist seg å være en svakhet i systemet for fylkeskommuner som opplever det krevende å tilpasse alle ordningene innenfor tilbudsstrukturen. Dersom lekkasjen fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer med stort behov for fagarbeidere blir for stor, må også dette kunne anses som en svakhet i strukturen.
Utvalget mener at hovedformålet med de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal være å utdanne dyktige fagarbeidere til et arbeidsliv som stadig etterlyser den kompetansen norsk fagopplæring gir. Utvalget synes derfor det er et tankekors at det er langt færre veier til god yrkeskompetanse enn det er muligheter til å oppnå studiekompetanse. Vi mener det er grunn til å spørre om systemet legger for mye til rette for at ungdom kan oppnå studiekompetanse, og om dette kan anses om en svakhet i opplæringssystemet.
(sitat delrapport slutt)
Videregående opplæring vil nok også fram i tid måtte leve med ulike dilemmaer. Det er et ønske å legge til rette for fleksibilitet og valgmuligheter og unngå blindveier. Ungdommene har sine mål og er jevnt over gode til å treffe det det er behov for. Det må videre være lov å ønske å ta en utdanning som det ikke er stort behov for akkurat nå.
Og for å unngå at Norge stopper opp, må det samtidig sikres mange nok fagarbeidere i framtiden. Det kan skje gjennom styring, f.eks. gjennom dimensjonering av opplæringstilbudet i de ulike fylkene eller om det finnes måter for å prøve å redusere lekkasjen fra yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er videre viktig å framsnakke fagarbeiderne og gi dem all den positive oppmerksomheten de fortjener. Vi trenger solide og inspirerende rollemodeller også i disse viktige yrkene.
Vi må samtidig minne om at det er mye å glede seg over. Antall lærekontrakter har økt de siste årene. I 2017 ble det tegnet 21 500 lærekontrakter! I 2018 enda flere, ca. 22 000! Det er fantastisk, og det er bare å berømme alle parter for arbeidet, innsatsen og velviljen som ligger bak. Europa og Norden legger faktisk merke til dette, og det er stor interesse for hva Norge får til på dette området.
