Liedutvalget ønsker å høre elever og lærlingers stemmer. Vi vil vite mer om hva de tenker om overgangen fra ungdomstrinnet, de ulike valgene de tar på veien gjennom videregående, og hva de som er ferdige med opplæringen tenker, når de ser tilbake på årene i videregående opplæring.
Utvalgsleder Ragnhild Lied og leder for Elevorganisasjonene Agathe Waage åpnet workshopen og ønsket velkommen. Temaene for dagens samling ble introdusert av tre av utvalgsmedlemmene før vi fortsatte samtalen i grupper.
Temaene vi snakket om var:
- Hva fremmer og hva hemmer motivasjon?
- Veiene gjennom videregående opplæring
- Innholdet i videregående opplæring
Gjennom gruppearbeidet og diskusjoner i plenum, fikk utvalget mange viktige og interessante synspunkter fra de som har den ferskeste erfaringen fra videregående opplæring. Her er noen av erfaringene elevene, lærlingene og de nye studentene delte med oss:
Tema 1 – Hva fremmer og hva hemmer motivasjon?
Temaet ble innledet av utvalgsmedlem Anders Bakken.
Presentasjonen finner du her.
Flere av gruppene nevnte lærerne, undervisningsform, klassemiljøet, medbestemmelse og mestring som viktige faktorer for trivsel og motivasjon på skolen. Å bli sett og forstått av læreren sin kan være avgjørende for mange elevers motivasjon for å stå løpet ut. Medbestemmelse og mestring handler ofte om å forstå hvorfor man skal lære akkurat dette i et fag, å kunne sette det inn i en sammenheng og se relevansen for et fremtidig yrke eller studier. Noen elever pekte på at dette var vanskelig i fellesfagene, men at programfaglærere var flinkere til å fremheve relevansen av faget for fremtidige yrker.
Mange mente at Vg1 på studiespesialiserende utdanningsprogram er for likt ungdomstrinnet, og at det bør være mer valgfrihet på dette utdanningsprogrammet fra første dag. Bedre tilpasset opplæring og mulighet for forsering av fag, er viktig for mange elever. Enkelte hadde opplevd variasjon i muligheter til å forsere mellom fylker og skoler, og de mente dette var urettferdig.
Blir man hengende etter, må man ha mulighet og tid til å hente seg inn igjen – dette var flere inne på. Det bør være mer systematikk i hvordan man skal kobles på igjen. Og den enkelte lærers engasjement betyr mye for at elevene skal kunne greie dette. Det var positive erfaringer med ordninger («orakeltjenester») der elever hjelper hverandre.
Tema 2 – Veiene gjennom videregående opplæring
Temaet ble innledet av utvalgsmedlem Odd-Inge Strandheim.
Ett tema gikk igjen i alle gruppene – rådgivning. Elevene og lærlingene pekte på at rådgivningen må begynne tidlig på ungdomstrinnet. Rådgiverne må bli godt kjent med elevene og kjenne deres sterke og mindre sterke sider, deres interesser og evner. Slik det er i dag, ser rådgiverne mest på karakterene, og faglig flinke elever blir stort sett alltid rådet til å gå studiespesialiserende. Her mener elevene og lærlingene at det trengs en kulturendring på skolene. Ledelsen og lærerne må snakke opp yrkesfag for alle, og elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal kunne kjenne på stolthet over å være lærling på vei mot å bli fagarbeider.
Flere grupper pekte på at faget utdanningsvalg og utdanningsmesser i overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring bærer preg av markedsføring av skoler eller utdanningsprogram. De bør heller tegne et realistisk bilde av hva som faktisk forventes av elever og lærlinger i de ulike utdanningsløpene og fagene.
Det er mye fokus på overgangen fra ungdomstrinnet til videregående skole, men mange elever mente at det er like viktig å fokusere på overgangen mellom trinnene i videregående opplæring. 
Mange skifter fag, klasse og skole fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3. Det er viktig at lærerne er oppmerksomme at det skal være tid til å jobbe med klassemiljøet i begynnelsen av hvert skoleår og at dette er viktig for elevenes trivsel og motivasjon.
Tema 3 – Innholdet i videregående opplæring
Temaet ble innledet av utvalgsmedlem Liv Bjørnson.
Presentasjonen finner du her.
Elevene, lærlingene og studentene hadde mange meninger om fagene i skolen i dag, bredden i fagene og hvilket omfang de har. Felles for mange innspill var at det er for liten mulighet til å fordype seg og bli skikkelig god i ett fag eller ett tema. Til det er stoffmengden for stor. Noen tok til orde for å dele opp noen store fag i mindre enheter, og la elevene få velge deler av fagene de kunne fordype seg i. Det kom også flere forslag om deling og sammenslåing av mindre fag. Mange var opptatt av vurderingsformer og eksamen. De pekte på at eksamensordningen er utdatert, og at trekkordningen oppleves som urimelig og urettferdig. I tillegg synes flere at det er urimelig at små fag skal telle like mye som store, og at små fag har like mange prøver og behov for vurdering som store fag. Flere grupper nevnte engelsk som et viktig fag for fremtidige studier og yrker, og noen stilte spørsmål ved om det må være karakter i kroppsøving. Ellers mente de fleste at dagens fag ikke burde fjernes, men at det kan vurderes om alle bør være obligatoriske.
Av tema som mangler i videregående opplæring, pekte flere av gruppene på livsmestring, personlig økonomi og psykisk helse.
