I mandatet til Liedutvalget understrekes bl.a. at videregående opplæring skal gi elevene en opplæring som fremmer lærelyst, motivasjon og trivsel. Utvalget skal vurdere om dagens modell i tilstrekkelig grad fremmer lærelyst og motivasjon.
Jeg har utfordret noen av skolens elever til å gi eksempler på hva som gir dem motivasjon, lærelyst og trivsel. Jeg har også bedt dem om å beskrive konkrete situasjoner fra opplæringen der de har opplevd lærelyst og motivasjon.
Jeg har snakket med seks elever fra ulike utdanningsprogram delvis gjennom gruppesamtale og delvis individuelt og i par.
Lærelyst
De seks elevene i mitt utvalg er nok over gjennomsnittet interessert i skole og utdanning. To av dem er medlemmer i elevrådsstyret og skolemiljøutvalget, og de fire andre elevene er etter min erfaring også sterkt opptatt av sin utdanning.
2.-årseleven fra elektro sier han får lyst til å lære gjennom å sette seg ambisiøse mål som han kan strekke seg mot. Han oppgir å skrive en hel norsktekst fri for grammatikkfeil som eksempel på et slikt konkret mål. Medier og kommunikasjonseleven sier han opplever større lærelyst gjennom arbeid med relevante og virkelighetsnære oppdrag utenfor
skolen. Som eksempel oppgir han oppdrag med å lage plakater og annet infomateriell for arrangøren av NM i luftpistol. Han sier også at han opplever mer lærelyst når lærerne spør hvordan elevene ønsker at undervisning og vurdering skal foregå.
Vg2-eleven på Interiør- og utstillingsdesign oppgir praktiske oppgaver og variert undervisning som forutsetning for at hun skal få lyst til å arbeide med skolefagene. Eleven er opptatt av fellesfagene (norsk, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving på Vg2 YF), og sier i den forbindelse at det er viktig at elevene blir fortalt hvilken relevans det aktuelle faget og emnet har. Eleven fra anleggsteknikk skryter av lærernes yrkesretting av fellesfagene og opplever å få arbeide med relevante oppgaver i fagene.
Elevenes forståelse av begrepene lærelyst og motivasjon går over i hverandre, men jeg har likevel forsøkt å skille dem i min enkle analyse.
Motivasjon
Flere av elevene er opptatt av lærernes tilbakemeldinger og at tilbakemeldinger kan gi motivasjon for skolearbeidet. En av elevene sier at han blir motivert av konstruktiv kritikk. Han sier det gir motivasjon når han får melding fra læreren om hva han helt konkret må arbeide videre med i den aktuelle oppgaven. Eleven fra interiør og utstillingsdesign er opptatt av vurdering for læring, men mener det er viktig at lærerne følger opp og gir gode tilbakemeldinger underveis og ikke bare bruker skjema som beskriver måloppnåelse. Hun vil ha både positive tilbakemeldinger og forbedringsmeldinger. Hun sier følgende: Vi tåler skryt og positive tilbakemeldinger.
Variert og praktisk opplæring blir også trukket fram som viktig for motivasjonen. En av elevene sier det er artig å være utplassert og at det gir henne motivasjon. En annen er opptatt av variasjon i metodebruk hos lærerne og opplever motivasjon når lærere bruker digitale applikasjoner som f.eks. Kahoot og Quizlet i sin undervisning. Hun sier at bruk av Quizlet live gjør det mer motiverende å lære nye begrep. I tillegg trekker hun fram konkurranseelementet som en viktig motivasjonsfaktor for henne.
Eleven på Vg2 studiespesialisering har allerede bestemt seg for framtidig yrke. Hun ønsker å bli jordmor. Hun sier blant annet følgende: Den største motivasjonen for å arbeide er at jeg vet hva jeg ønsker å bli seinere og vet hvilke karakterkrav som behøves.
Trivsel
Ungdommene sier at trivsel er viktig i deres skolehverdag. To av ungdommene er som nevnt innledningsvis, medlemmer av skolemiljøutvalget og er opptatt av et positivt skolemiljø for alle skolens elever.
Elevene trekker fram et godt klassemiljø som viktig for deres trivsel. En av elevene sier hun trives sammen med trivelige folk og sier at for henne er humor en viktig ingrediens i en god skoledag. 2.-årseleven på studiespesialisering sier at hun opplever godt klassemiljø – at elevene er åpne mot hverandre, er sammenspleiset, men også at de fleste i klassen er interessert i å lære og at klassen har et positivt læringsmiljø. En annen elev framhever at det å mestre noe også fører til trivsel.
En av elevene trekker fram gjensidig respekt mellom lærer og elev og mellom elevene som viktig for trivsel.
Elevene mener det er viktig for elevenes trivsel at det gjennomføres fellesarrangementer for hele skolen f.eks. i regi av elevrådet eller skolemiljøutvalget. Eksempel på slike tiltak som nevnes er elevkvelder med pizza og ulike konkurranser, internasjonal uke for hele skolen og tur- eller idrettsdager.
Oppsummering
Elevene i utvalget beskriver at en skoledag preget av lærelyst, motivasjon og trivsel blant annet har følgende ingredienser:
Interessante fag, mulighet til å arbeide både selvstendig og sammen med andre, noe å strekke seg etter rent faglig, variert undervisning med praktiske innslag, at teoretiske økter brytes opp med praktisk arbeid, få forklart relevansen av fagene og emnene og få god vurdering og tilbakemelding underveis.
Med andre ord – elevene lærer på forskjellig måte, i ulikt tempo, har forskjellige interesser og sterke og svake sider. Det fordrer etter min mening en videregående opplæring med ulike utdanningsprogram, programområder og fag som treffer den enkelte elevs og samfunnets behov. Samtidig forutsetter det at lærerne i fellesskap bidrar til variert og praktisk opplæring og har en positiv og læringsfremmende vurderingskultur.