Å være studieforberedt – finnes det en fasit?

Generell studiekompetanse er viktig

Vi spurte om dagens generelle studiekompetanse ivaretar kravene studentene møter på universiteter og høyskoler. Svarene fra flere av deltakerne var at generell studiekompetanse gir forutsigbarhet og er viktig å bevare. Likevel kan det variere fra fag til fag om den generelle studiekompetanse er tilstrekkelig. I noen studier – og realfagene ble nevnt – krevers det mer fordypning i for eksempel matematikk.

Hva med fellesfagene?

Elever på de studieforberedende utdanningsprogrammene har i dag ti fellesfag. Er alle like viktige? Så deltakerne behov for noen andre fag enn dagens fellesfag?

Kort oppsummert kan vi si at alle fellesfagene ble nevnt på seminaret. Norsk, engelsk og matematikk var likevel gjengangere. Særlig ble behovet for mer engelsk, og det å kunne lese fagtekster på engelsk, fremhevet av mange. Norskfaget har også en særskilt status som viktig for å kunne studere, men mange pekte på faget som et redskapsfag for å lære andre fag. Å kunne lese lengre, tunge akademiske tekster over tid – av en gruppe definert som lesekondisjon – ble særlig fremhevet. Flere grupper stilte spørsmål ved matematikkfaget 2P.

Deltakerne hadde ulike oppfatninger av om alle som skal bli studieforberedt, må ha de samme fellesfagene. Noen mente at det burde være mulig å velge mellom fag, og at en «grunnpakke» av norsk, matematikk og engelsk var noe alle må ha. Flere pekte på at det var viktigere å kunne fordype seg grundig i noe, enn å lære mye på overflaten. Selv om disse tre fagene ble fremhevet av mange, er det likevel viktig å peke på at også disse fagene kan fremstå som nye, og at for eksempel norskfaget kan ha mer funksjon av å være et redskapsfag. I tillegg var det noen som mente at dagens fellesfag kan slås sammen, og at det kan lages helt nye fag med elementer fra dagens fellesfag.

Et annet moment som kom opp, var om vi i det hele tatt må snakke om fellesfag? Hvorfor ikke snakke om noen felles kompetanser, der fellesfagene i ulik grad og på ulike måter inngår?

 

 

 

 

Ferdigheter – ikke bare fag

Mange av gruppene hadde sammenfallende kommentarer når det gjaldt gjennomgående kompetanser som selvstendighet, kritisk sans, og at det å lære å lære kan være forskjellig fra fag til fag. Mange pekte på de samme punktene som flere forskningsrapporter har vist, og som også Studiebarometeret 2018 viser, at mange mangler evne til å kunne lese og skrive akademiske tekster.

Ja til mer samarbeid

Et hovedinntrykk fra seminaret var at mange satte pris på en møtearena mellom representanter fra videregående opplæring og universitets- og høyskolesektoren. Mer formelle arenaer for samarbeid ble etterlyst, men flere pekte også på at et slikt samarbeid må ha et tydelig formål og et klart mandat. Noen pekte på et allerede etablert og godt samarbeid mellom UH og lærerutdanningene, men det var enighet om at et formelt samarbeid måtte være bredere. Av mulige tema for et mer formelt samarbeid ble følgende nevnt: generell erfaringsutveksling, studietilbøyelighet, progresjon, avbrudd og hvor forberedt studentene er. Noen mente at det også burde være noe konkret faglig å samarbeide om, for eksempel en møteplass mellom skoler, UH og lokalt næringsliv.

Program